Jeg er en av dem som tidvis lider av det man kaller road rage. Har jeg en dårlig dag er det først og fremst i trafikken jeg får utløp for irritasjon og sinne. Det passer liksom så fint å gjøre det der, siden 90% av alle bilister er fullstendig inkompetente og helst burde vært innesperret på lukket avdeling.
I dag har jeg en fin dag, men jammen meg ble det ikke rom for litt (mye) road rage i dag også. Forskjellen var at i dag hadde jeg flere gode grunner for å klikke litt. Hør bare her;
Da jeg og Silvia kjørte fra bygda nettopp dukket det opp en sølvgrå Audi stasjonsvogn bak oss. Den var senket, hadde sotede ruter og så generelt jævlig ut. Skiltnummeret begynte på YF, for den saks skyld. Men uansett…
Jeg kjørte altså utover fra bygda, fint og rolig (for mye bil til å kunne kjøre forbi – typisk søndag), med denne Audien hengende i ræva på oss. Plutselig finner idioten ut at han skal kjøre forbi meg, selv om det kommer bil i motgående felt, så han må jo selvfølgelig stå på bremsa og legge seg inn igjen. Problemet var bare at han lå parallellt med meg da han fant ut at han skulle legge seg inn. Det endte med at jeg måtte legge bilen så langt ut mot grøfta som mulig, og gi gass for å klare å gi plass til idioten i Audien. Det gikk såvidt bra.
Dette er jo ille nok, men tror dere at han var ferdig? Neida.
Da vi kom til veien som leder opp til motorveien fikk jeg endelig trødd på litt, så jeg klarte å få en avstand på 300 meter mellom oss og Audien. Han skjønte jo ikke at det var noe galt i å ligge så nærme at jeg ikke så frontlyktene hans i speilet. Da vi kom til påkjøringsfeltet til motorveien var det full stopp med bilene foran meg (folk kan jo faen ikke kjøre bil – og langt mindre flette i trafikken for å skape flyt), så jeg bremset ned, skrudde på blinklyset og la meg ut ved første anledning.
I det jeg får lagt meg ut hører jeg at han i Audien girer ned og gir gass, i påkjøringsfeltet, for å KOMME FORBI MEG. Det kunne i teorien gått veldig bra, hvis det hadde vært mer igjen av påkjøringsfeltet. Dette endte med at jeg måtte hoppe på bremsa for å klare å stoppe før mr. douchebag skrelte av hele siden på Silvia. Jeg ble forbanna og tutet vilt på idioten mens jeg rettet finger (voksent, I know), og da presterte faenskapen å kaste MILKSHAKE på Silvia.
Altså… Jeg har vært forbanna før, og jeg har hylt, skreket og slått hull i dører, men det som boblet opp inni meg da milkshaken traff panseret kan ikke sammenlignes med noe jeg har opplevd før. Blodtrykket må ha vært off the scale.
Jeg skulle egentlig av på Ganddal, men bestemte meg selvfølgelig for å følge etter drittsekken og få stoppet ham, så da gjorde jeg det. Han svingte av til Kvadrat, jeg gjorde det samme. Han skulle til høyre, og la seg i høyre felt. Jeg la meg i venstre, trødde på alt bilen gikk, og smatt foran ham midt i rundkjøringa. Deretter bråbremset jeg, hoppet ut av bilen og reiv opp døra på Audien.
Der satt det en kvisete, hengslete, stygg tenåring – som så ut som om han ikke hadde lappen – og skalv.
Jeg bøyde meg inn, skrudde av motoren og tok nøkkelen før jeg spurte hva faen han tenkte med, og krevde å få navnet hans. Da begynte ungen å GRINE. Seriøst. Jeg klarte ikke holde meg alvorlig, så jeg roflet jo av idioten før jeg fortalte ham at hvis han ikke ba om unnskyldning og betalte det en bilvask koster, gange to, så skulle jeg anmelde ham.
Jeg har sjelden smilt mer enn jeg gjorde da jeg fikk en femhundrelapp av idioten – som såvidt klarte å få frem en unnskyldning mellom snått og tårer – før jeg trillet inn på Statoilen og spylte bort milkshaken i selvvasken for 10 kroner.
Subscribe
